|
 |
 |
| |
|
Du
er her: Forside > Litt
av hvert > Betlehemsstjernen
Betlehemsstjernen
 Betlehemsstjernen
er den nye stjernen som ifølge evangelisten
Matteus ledet noen vise menn fra Østerland
til stedet der Jesus ble født. Fortellingen
om dem spiller en viktig rolle i forståelsen
av julens religiøse innhold. De fulgte en
stjerne, og fant, tross alle vanskeligheter, frem
til stallen i Betlehem. Beretningen viser at det
er påfallende sammenheng mellom det som skal
ha skjedd oppe på himmelen, og det som samtidig
skal ha skjedd nede på jorden. Jesubarnets
fødsel er knyttet til en enestående
astronomisk begivenhet.
Matteus er den eneste av evangelistene som forteller
om stjernen. Han skrev beretningen for jødene,
visste om deres Messias forventning og at ingen
ville tro at en Messias var født uten at
noe usedvanlig lyste på himmelen.
Astronomer har forsøkt å finne ut hva
det var som lyste på himmelen og ledet veien
til Betlehem, og også i dag viser både
astronomer, arkeologer og historikere til at det
var noe uvanlig som skjedde den gangen. Johannes
Kepler (1571-1630) fant at Betlehemsstjernen måtte
ha vært en sammenstilling av to planeter,
en konjunksjon. Andre har trodd at den var Halleys
komet, oppkalt etter Edmond Halley (1656-1742) som,
blant mye annet, beregnet baner for kometer, deriblant
denne som han påviste var periodisk. Senere
forskning har vist at dette ikke er noen rimelig
tolkning, også på bakgrunn av at kometene
ofte ble oppfattet som en trussel, eller noe som
varslet fare.
Men det fant sted et meget sjeldent astronomisk
fenomen i år 7 f.Kr. Da beveget de to største
planetene Saturn og Jupiter, seg inn i stjernebildet
Fiskene gjennom ni måneder. Samtidig gikk
punktet for vårjevndøgn over fra stjernebildet
Væren inn i Fiskene. Dette markerte etter
oldtidens tradisjon begynnelsen på en ny tidsalder.
I jødenes tradisjon betyr Fiskene israelfolkets
frelse. Jupiter symboliserer rett og rettferd, mens
Saturn symboliserer sabbaten, noe som også
understreket Jesu komme.
Konjunksjonen mellom Jupiter og Saturn, er en kjennesgjerning,
og nå viser det seg at også Mars har
vært svært nær på samme
tid, slik at det faktisk har vært en trippelnova
som fant sted. For datidens stjernetydere kunne
en slik konjunksjon bety at det var født
en Messias i Judea. Da de vise mennene så
den tette konjunksjonen må det ha sett ut
for dem som om planetene lyste som en enste stor
stjerne. Dette gjorde at de begynte på den
ca 1000 kilometer lange reisen fra Babylon, gjennom
den arabiske ørken til Judea. Under hele
turen kunne de se sammenstillingen som lyste på
nattehimmelen. Da visste de at de var på rett
vei.
De skriftlærde på den tiden da dette
skal ha skjedd, henviste til Det gamle testamente
hvor det står i Mikas bok, 5.1 at det skal
fødes en ny hersker i Israel, og hans utspring
er fra "evighets dager". De anbefalte
de vise mennene å dra til Betlehem, og da
de kom dit og sto ved det stedet barnet var født,
så de også lysfenomenet på himmelen.
Da ble de helt sikre. De sto under Betlehmesstjernen.
Riktignok er teologiske forskere uenige om hvordan
forestillingene i Bibelen skal tolkes, mens astronomene
forsøker å si noe om Betlehemsstjernens
sannsynlighet. Hverken teologer eller astronomer
kan gi svar på alle spørsmålene,
men i ettertid forstår vi at det ble satt
et skille i vår historie da en liten gutt
ble født under en lysende stjerne i en stall.
Han kom il å røre ved menneskene hjerter
over hele verden, og stjernen har blitt et symbol
for Jesubarnet.
Hentet fra Ingrid
Sahlin-Sveberg: Som julekevelden på kjerringa
|
|
