Den
gamle nissen
Margrethe
Munthe
Den gamle nissen satt så trist på låven
jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten
selv.
Hvor
ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid.
Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå er
det forbi.
Jeg
passet både fjøs og stall i mange, mange
år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst
best jeg går.
Og
nissen satt på låven gjemt og gråt
så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt
han fant.
Men
månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn,
Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.
De
pep og spratt og var så glad, at nissen måtte
le.
Han
lo og tørket tåren av – til slutt
han danset med.
