Du
er her: Forside > Juledikt
> Den gamle nissen
Den
gamle nissen
Margrethe
Munthe
Den gamle nissen satt så trist på
låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser
grøten selv.
Hvor
ble hun gamle Guri av? Hun var så snill
og blid.
Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå
er det forbi.
Jeg
passet både fjøs og stall i mange,
mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er
visst best jeg går.
Og
nissen satt på låven gjemt og gråt
så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen
grøt han fant.
Men
månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen
inn,
Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.
De
pep og spratt og var så glad, at nissen
måtte le.
Han
lo og tørket tåren av til
slutt han danset med.