Første
juledag
Første juledag
skulle alle holde seg hjemme hos seg selv, og uten lek
og støy. Man skulle ikke besøke noen, selv
ikke naboen. "Ingen måtte gå i annan
gard", het det. Det var en stor synd og skam om en
gjorde det, og det ble regnet som tigging og brudd på
julefreden, "eit heilagabrot" som skjemte ut
jula. Dette var en uskreven lov for hele kongeriket, og
er det fremdeles for mange.
Første juledag var den viktigste helligdagen i
året, og det skulle prege folks adferd fra morgen
til kveld. Derfor gjaldt besøksforbudet bare etter
kirketid. Å møte hverandre på kirkeveg
og til den obligatoriske gudstjenesten var en offisiell
bekreftelse på at man respekterte den sakrale kollektivtradisjonen
og ønsket å tilhøre det kristne fellesskapet
i miljøet. Derfor var det også tillatt med
et kort grannebesøk tidlig juledags morgen for
å hilse "Guds fred og god jul".
