Julebad
Når all jobb var unnagjort - både inne og
ute - var det på tide med julebad. Dette het også
å "lauge" seg. Dette er en skikk som er
overlevert fra en fjern fortid, og den siste i en lang
rekke av forberedelser til jul.
Det var vanlig å bade umiddelbart før julaften
begynte, etter at huset var gjort rent og sengeklærne
renset for utøy, dvs at de hadde "døytt
klædi" og lagt rent på sengene. På
gårdene sto karet ofte i fjøset eller i ildhuset,
der vannet ble varmet opp i en bryggepanne. Badekaret
var gjerne et stort trekar, en uthult trestamme, en balje
eller en stamp.
Alle skulle vaske seg og skifte klær, og hovedregelen
var at husbonden skulle i stampen først. Deretter
var det husfrua og barna sin tur, og til slutt tjenestefolket.
Alle brukte samme vann, og det ble ikke skiftet mellom
hver vask. Håret ble som regel vasket for seg, men
her ble vannet skiftet.
Den som gikk sist ut av badstuen, måtte legge godt
på varmen. Det skulle være godt og varmt en
stund slik at de usynlige og de døde også
skulle få anledning til å ta seg et bad.
Etter at de hadde vært i badstuen eller badekaret
og fått på seg rene klær, fått
seg en dram, en "laugedram", "vaskedram"
eller "laugesup", gikk alle inn i stuen og hilste
vennlig på hverandre med: "Guds Fred og en
Glædelig Jul. Helse og Sundhet og alt som kjært
er", og svaret lød: "Det samme".
