Julebaking
I gamle dager kunne julebaksten bestå av såkalte
siktebrød, store eller små brød, som
ble kalt julekaker, og småkaker. Felles for dem
var at de ble dekorert på en eller annen måte.
Deigen ble skåret ut til runde soler, eller det
ble laget figurer av den. En måte og dekorere kakene
på var å bruke stempler av tre som det ble
skåret mønster i. Disse kunne brukes år
etter år. En annen måte var og skjære
mønster i en potet og bruke denne som stempel.
Det var også vanlig å forme kakene og brødene
som kors eller husdyr.
Peppernøttene har vært kjent siden 15-1600
tallet og var lenge den mest urbredte form for julegodter.
Inntil hjortesaltet kom på markedet, ble peppernøttene
ganske harde, harde som nøtter.
Det fantes faktisk profesjonelle folk som reiste rundt
i julestria og bakte for folk, men der hvor gårdsfolket
bakte selv, var det husbondens jobb å bake brødene
og kvinnfolka bakte julebaksten.
Når julekvelden endelig kom, måtte all julebakst
være ferdig og fremme på bordet. Den store
julebakingen fant sted baren noen dager før høytiden
for at alt skulle holde seg så fersk som mulig under
hele julefeiringen. Tok julekakene slutt for tidlig, var
det en skam.
