Julelys
Man brente julestokk og tente julebål, men først
og fremst brente man julelys. Omgitt av magi støpte
man lys i slutten av november på gårdene;
støpingen skulle skje mens månen sto i ny.
Det var talg fra slakten som var det vanlige råstoffet
for folks lys. Den beste talgen gikk til julelys - som
var tykkere og høyere enn hverdagslys. Man laget
også helligtrekongerslys - tre lys som var smeltet
sammen, men der toppene sprikte.
Lysene som ble kalt julelys var to store lys som sto på
bordet under julemåltidet. Disse måtte være
så store at de ikke brant ned i løpet julenatten.
Hvis lyset slukket trodde man at et dødsfall på
gården ville inntreffe ganske snart. Mannen og kona
brant gjerne hvert sitt lys på julaften, og den
som hadde det lyset som brant ned først, kom til
å dø først.
Man hadde også et julelys stående i vinduet
i tilfelle det skulle komme en ukjent gjest. På
denne måten kunne han finne veien inn til gården.
