Du
er her: Forside > I
gamle dager > Juleved
Juleved
Folk hadde kun ved og stedvis torv å fyre med, så
det var viktig at de på forhånd skaffet seg
et så stort lager at de kune holde huset godt og
varmt hele jula gjennom uten å måtte bryte
arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. Å hente
vedlasset hjem fra skauen var et krevende karfolkarbeid
som hørte med til førjulstria og alltid
foregikk i god tid før høytiden satte inn.
I jula skulle ingen rom stå mørke, kalde
og låste, og juleveden måtte være god
og kraftig. Det skulle helst være av sju forskjellige
tresorter. Helst skulle det være hegg, or, selje,
einer, krossved, geiteved og tysbast. Første fase
med veden var ferdig før jul. Deretter var det
finhogging/kløyving av veden og omhyggelig oppstabling
innendørs i gang, kjøkken, stue og skjul.
På de fleste steder foregikk dette på julaften.
Hogginga startet grytidlig i "juleotta". Alt
ved to-tre-tida om natta kunne karene møte fram
i tun og vedskål med redskap og lykter. Veden skulle
være ferdig i grålysningen. Den mannen som
hadde størst vedhaug julekvelden, ble ansett som
den flinkeste i grenda.
Noen steder la de til slutt et kors av vedpinner på
høggestabben. Dette måtte ligge der til jula
var over. det ble gjort for å signe arbeidet og
verne mot vonde vetter.
|
