Juleved

Folk hadde kun ved og stedvis torv å fyre med, så det var viktig at de på forhånd skaffet seg et så stort lager at de kune holde huset godt og varmt hele jula gjennom uten å måtte bryte arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. Å hente vedlasset hjem fra skauen var et krevende karfolkarbeid som hørte med til førjulstria og alltid foregikk i god tid før høytiden satte inn.

I jula skulle ingen rom stå mørke, kalde og låste, og juleveden måtte være god og kraftig. Det skulle helst være av sju forskjellige tresorter. Helst skulle det være hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast. Første fase med veden var ferdig før jul. Deretter var det finhogging/kløyving av veden og omhyggelig oppstabling innendørs i gang, kjøkken, stue og skjul. På de fleste steder foregikk dette på julaften. Hogginga startet grytidlig i "juleotta". Alt ved to-tre-tida om natta kunne karene møte fram i tun og vedskål med redskap og lykter. Veden skulle være ferdig i grålysningen. Den mannen som hadde størst vedhaug julekvelden, ble ansett som den flinkeste i grenda.

Noen steder la de til slutt et kors av vedpinner på høggestabben. Dette måtte ligge der til jula var over. det ble gjort for å signe arbeidet og verne mot vonde vetter.