Lussi/Lussinatt/Lucia

Lussi-natta er tolvte natta før jul og man regnet den for den dårligste og lengste natta. Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med Lussinatt. De underjordiske og alt trollpakk var på vandring fra denne dagen og frem til jul. Lussi, en fryktet trollkvinne, drev denne natten sitt spill.

Tresking og spinning skulle da være unnagjort og baking og brygging skulle være igang. Det er i den forbindelse at Lussi opptrer som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at fristene overholdes. Hun kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og smakte på juleølet. På julaften ropte hun ned i skorsteinspipa:

"Ikkje brygge,
ikkje baka,
ikkje store elden på grua hava,
før så går leiven itu,
hella i sju, bakstetrauet i femten bitar."

Alt måtte være ferdig, og oppdaget hun at dette ikke ble respektert, rev hun ned den øverste delen av pipa og slo i stykker alt som fantes på skorsteinen.

Nattens lengde førte til at dyrene bet tre ganger i båndet, snakket med hverandre og sa:

"Lussinatta e lang", sa kua.
"Ho e som to", svarte væren.
"Fanden fare at ho er", sa geita.

De ga derfor dyrene noe ekstra å spise.

Omkring 1930 dukker de første Luciaprosesjoner i Stockholmsgatene opp. Det var med lyspinner og terner. Vår norske Lussi er altså ikke identisk med den svenske lyspiken, Lucia, men Luciatoget ble så populært at det spredte seg til store deler av verden, også Norge.

I den gamle nordiske folketroen var det vanlig at den eldste datteren i huset gikk "lusseferd" for å jage bort de onde maktene som herjet på gården, og beskytte folkene i det nye året. Hun stanset ved alle hushjørner og sang:

"Lussinotte lange
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange
Lussinotte lange."

Var skikken at "lusseferden" også skulle gå inn i fjøs og stall, sang hun:

"Lussinotte lange
intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive barsk og trinn og feit.
Hellige moder, gode Christ
fra fra døds og djevels list.
Intet være bange
Lussinotte lange."

Endelig ble ferden avsluttet med at datteren sa: "Guds fred over husbond, matmor og fe!"

Noen steder kune også Luciadagen fungere som et orakel. En giftelysten ung kvinne kunne stille seg foran speilet å si følgende vers:

"Lucia, den blide
skal fly meg at vide
hvis navn jeg skal bære,
hvis dug jeg skal brede,
hvis seng jeg skal rede,
hvis barn jeg skal have,
hvis arm jeg skal sove i."

Den første mannen hun møtte etter denne dagen og dette verset, skulle bli hennes ektemann.

De fleste forbinder nok Lucia med en kvinne som led martyrdøden på Siracusa i 303. Da hun skulle brennes på bålet holdt hun en lysende lampe i hendene, og derav ble hun trolig lyspiken.

Visste du at.. Lucia-sangen opprinnelig er en barkarole? En båtsang som er skrevet og komponert av Theodoro Cottrau rundt år 1850. Santa Lucia i den italienske teksten henviser til en fiskerlandsby, ikke til helgenen. Sangen ble oversatt til svensk på 1920-tallet.