Du
er her: Forside > I
gamle dager > Julerengjøring
Julerengjøring
Huset måtte være nyvasket og ferdigpyntet
til fest når høytiden ringte inn "storjulaftan".
Forberedelsene kunne starte flere dager tidligere, men
vanligvis ble det utført av kvinnfolkene noen hektiske
timer på selve julekvelden, fra grytidlig morgen
og utover formiddagen.
Fra gammelt av var julerengjøringen en storvask
som omfattet golv, vegger, tak og husinventar. Det ble
utført med en grundighet som savnet sidestykke
ellers i året. Gulvene ble hvitskurt med sand, einer
og andre vaskemidler. Til slutt strødde de med
finhakket brake (einer, bresk), granbar, halm eller hvit
sand. Mens vask og hvitskuring av golv og vegger var kvinnfolkarbeid,
var takrengjøring som regel mennenes sak.
Så kom turen til innbo og løsøre.
All redskap ble båret ut; krakker, benker og bord
vasket; kjeler, staker og ovner blankpusset med "pomade"
og aske, og lamper rengjort. Gardiner ble hentet fram
og hengt opp til pynt for å dekke vinduene. Det
var mange farer som kunne true folk fra mørket
utenfor. Sengetøyet ble luftet og banket, og ny
halm kom i sengene.
Julevasken på landet var ikke slutt før også
husdyrene på båsen hadde fått sin del
av stellet. Fjøs og stall ble sopt og strødd
med småhakket bar og halm. Og mange satte sin ære
i å feie fint i gårdstunet. I eldre tid kunne
det være frykt for Åsgårdsreia
som motiverte til arbeidet.
Etter at storrengjøringa var ferdig, var det fra
gammelt av tradisjon her i landet å pryde stua enda
mer med forskjellige dekorasjoner og pyntegjenstander.
|
