Du
er her: Forside > I
gamle dager > Slakt
Slakt
Slaktingen startet allerede om høsten når
avlinga var velberget i hus. Det foregikk gjerne bak et
uthus slik at gårdens folk ble spart for de redselsfulle
hylene. Det beste var å gjøre det ved siste
voksende måne, da ble kjøttet drøyere
og bedre.
Det kunne være gårdsfolket eller en omreisende
slakter som sto for slaktinga og det varierte fra gård
til gård hvor mange dyr som ble slaktet. På
en storgård kunne det gå med 5-6 griser, 7-8
sauer, 2 kyr og et par kalver, og det var store saltkar
som reddet kjøttet vinteren gjennom.
Familiene var store og i tillegg fikk alle som arbeidet
mat. Det var også vanlig at de enkelte steder ga
litt slakt til arbeidskarene som en del av lønnen.
Før slakteren dro sin veg, fikk han en dram (slakterdrammen),
penger og en fleskebit.
Slaktet skulle dekke årets forbruk, så det
var ikke innrettet mot julen alene. Dyra som skulle på
julebordet ble fetet opp og slaktet i begynnelsen av desember.
Av grisen fkk de flesk, ribbe, blodpølse, smult
og syltestek.
Når gjestebudene begynte, ble grisehodet lagt på
et fat og satt på "høgbordsenden".
|
