|
 |
 |
|
 |
Du
er her: Forside > Godt
nyttår
Godt
nyttår
Nyttårshelgen
markerer slutten på julen. Nyttårsaften
er en siste julefest og første nyttårsdag
er siste fridag. I utgangspunktet har nyttår
ikke noe med julefesten å gjøre, men
fordi jul og nyttår ligger nær i tid,
er nyttårsfesten blitt en del av julen. Både
i eldre og nyere tradisjon glir de to festene over
i hverandre.
Etter at julen på 1800-tallet først
og fremst ble en familiefest, tok nyttårsaften
over som den lystige festdagen. Etter de mer rituelle
familieselskapene slår man seg løs
sammen med venner på nyttårsaften.
Mye overtro knytter seg til nyttårsaften.
Da gjorde man spådomskunster for å få
vite hva som kom til å skje i det nye året.
De kunne f.eks. smelte bly - og lese fremdriften
ut av den stive klumpen. Man våket inn i det
nye året - akkurat som nå - med en viss
engstelse. Først en stund etter tolvslaget
kunne man være sikker på at dommedag
ikke kom. Var man ekstra modig, gikk man årsgang.
Da besøkte man helst tre kirker ved midnattstid
og blåste i nøkkelhullet på kirkedøren.
Ved å gjøre dette ville man få
kontakt med det overnaturlige og se og høre
om det som skulle skje i løpet av året,
både det som var gledelig og det som var sørgelig.
På de aller fleste steder ble det nye året
skutt inn. Dette var en nyere skikk, men bunnet
også i overtro. For å holde onde ånder
borte, skøt man et skudd i hver himmelretning.
Spiste man et eple på nyttårsmorgene,
var det bra mot sykdommer.
Mange ulykker skjer pga uvettig bruk av fyrverkeri,
ta en titt på fyrverkerireglene!
Oppskrifter:
Sukkerglasert nyttårskalkun
og Champagnemousse.
| Godt
Nyttår
Elsa Beskow
Gjendiktet av Inger Hagerup
Kloven tungt i klokken slår:
”Nå er nyttår inne.”
Takk, du kjære gamle år
som så trett på trammen
står
og er snart et minne.
Nye år kom med glede, sol og vår
og med takk i sinnet. |
|
|
|