Godt nyttår

Nyttårshelgen markerer slutten på julen. Nyttårsaften er en siste julefest og første nyttårsdag er siste fridag. I utgangspunktet har nyttår ikke noe med julefesten å gjøre, men fordi jul og nyttår ligger nær i tid, er nyttårsfesten blitt en del av julen. Både i eldre og nyere tradisjon glir de to festene over i hverandre.

Etter at julen på 1800-tallet først og fremst ble en familiefest, tok nyttårsaften over som den lystige festdagen. Etter de mer rituelle familieselskapene slår man seg løs sammen med venner på nyttårsaften.

Mye overtro knytter seg til nyttårsaften. Da gjorde man spådomskunster for å få vite hva som kom til å skje i det nye året. De kunne f.eks. smelte bly - og lese fremdriften ut av den stive klumpen. Man våket inn i det nye året - akkurat som nå - med en viss engstelse. Først en stund etter tolvslaget kunne man være sikker på at dommedag ikke kom. Var man ekstra modig, gikk man årsgang. Da besøkte man helst tre kirker ved midnattstid og blåste i nøkkelhullet på kirkedøren. Ved å gjøre dette ville man få kontakt med det overnaturlige og se og høre om det som skulle skje i løpet av året, både det som var gledelig og det som var sørgelig.

På de aller fleste steder ble det nye året skutt inn. Dette var en nyere skikk, men bunnet også i overtro. For å holde onde ånder borte, skøt man et skudd i hver himmelretning. Spiste man et eple på nyttårsmorgene, var det bra mot sykdommer.

Mange ulykker skjer pga uvettig bruk av fyrverkeri, ta en titt på fyrverkerireglene!

Godt Nyttår Elsa Beskow Gjendiktet av Inger Hagerup Kloven tungt i klokken slår: ”Nå er nyttår inne.” Takk, du kjære gamle år som så trett på trammen står og er snart et minne. Nye år kom med glede, sol og vår og med takk i sinnet.