Du
er her: Forside > Merkedager
Merkedager
 Merkedagene
er en betegnelse på dager da man etter gammel
tradisjon måtte gi akt på vær
og vind og det som hendte omkring en i naturen,
for å ta varsler av det for fremtiden. Disse
dagene hadde sine spesielle merker på primstaven,
og falt i katolsk tid også ofte sammen med
kirkens forskjellige festdager.
30. november - Andresmesse,
Anders fisker
Til minne om fiskeren og apostelen Andreas, som
ble naglet til et X-formet kors ("andreaskors").
I norsk folketradisjon var primstavmerket et slikt
kors, eller en fiskekrok. Dette ble tatt som tegn
på at julefisket skulle begynne. Korset
ble også tolket som en revesaks, derfor
skulle man sette ut revefellene denne dagen.
4. desember -
Barbromesse
Til minne om Barbara fra Nikomedia som ifølge
legenden ble stengt inne i et tårn eller
hule av sin hedenske far og led martyrdøden
år 306. I norsk folketradisjon var primstavmerket
et kors, et tårn et sverd eller en "B".
Denne dagen skulle solen forsvinne og komme tilbake
til Lussinatt 13. desember.
6. desember - Nilsmesse, Nikolausdagen
Til minne om biskop Nicolaus fra Lilleasia, død
ca. år 350. Det er mange legender om ham;
bl.a skal han ha hjulpet en fattig mann med gaver
slik at han kunne ha døtrene sine hos seg.
Herfra stammer kanskje skikken med å gi
gaver på denne kvelden; den har blitt flyttet
til 24.-25. desember i Norden og engelsktalende
land, men holdes fortsatt i hevd i enkelte land
på Kontinentet. I norsk folketradisjon var
primstavmerket ofte en bispelue, bispestav eller
en "N".
8. desember - Maria unnfangelsesdag
Til minne om Marias unnfangelse uten arvesynd.
I norsk folketradisjon viser primstaven et kronet
hode eller en bok. Dagen ble også kalt vår
frue ventedør, da Maria ventet Kristi fødsel
denne dagen. Gravide kunne be til henne denne
dagen for å unngå å føde
for sent.
9. desember - Anna matris Mariae,
Anna røytrauv, pissihose
Til minne om jomfru Marias mor. I norsk folketradisjon
var primstavmerket et kvinnehode. Denne dagen
var det enkelte steder skikk å begynne bryggingen
av juleølet, og i Seljord skulle klesvasken
til jul begynne.
10. desember - Judith, for heltinnen
i Judiths bok
I norsk folketradisjon het det flere steder at
man skulle tilberede malt til juleølet.
13. desember - Lussimesse, lussinatt
Til minne om Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden
under kristenforfølgelsene i 304. I Norden
ble feiringen av lussimesse vanlig først
etter reformasjonen, og i folketradadisjonen ble
hun ble oppfattet som en del av mørkemaktene,
trolig på grunn av navnelikheten med Lucifer.
Dagen var noen steder avmerket på primstaven,
enten som et bål; hun ble forsøkt
brent på bålet, eller som et lys,
som henspeiler på betydningen av navnet.
Julen tok til denne dagen, og det meste av grovarbeidet
skulle være gjort.
17. desember - Lasarusdagen
Til minne om Lasarus, som Jesus vekket opp av
graven. Han ble betraktet som dødens overvinner,
og ble skytshelgen for de syke. I norsk folketradisjon
fikk de gamle og syke spesiell forpleining denne
dagen.
21. desember - Tomasmesse I,
Tomas brygger
Til minne om apostelen Thomas. I norsk folketradisjon
var primstavmerket en tønne, et kors eller
en hånd som symbol på den "vantro
Thomas". Over hele landet var det tradisjon
for at juleølet skulle brygges denne dagen.
Man ventet også mildvær, eller "kakelinna".
22. desember - Vintersolhverv
I norsk folketradisjon hadde primstavmerket en
sol. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide
der noe ble dreid rundt. Heller ikke skulle man
ikke bake, da kakene ikke ville feste seg på
takkene, og juleølet skulle være
ferdig så ikke "solhvervet" kom
i.
23. desember - Tollesmesse, lille
julaften
Til minne om den islandske biskop Þórlákr
Þórhalsson (1133—1193), som
ble godtatt som helgen i 1198. Her i landet ble
han dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge,
og på primstavene kan man finne dagen avmerket
som et halvkors. Nordafjells kalles dagen også
sjursmesse.
24. desember - Julaften
Dagen er vanligvis ikke avmerket på norske
primstaver, siden feiringen av julen tradisjonelt
var knyttet til julenatten eller første
juledag. Feiringen har røtter i hedensk
skikk, der julen var en fest rundt vintersolhverv
for å ønske solen velkommen tilbake
igjen,
25. desember - Kristmesse, juledag
I norsk tradisjon ble dagen regnet som den viktigste
merkedagen i året, og primstaven kunne være
merket med drikkehorn, kandelaber, sol eller tønne.
Julenatten kunne man få varsler både
om fiske, avling, kjærlighet og liv og død.
Det ble oppfattet som uoppdragent å gå
på besøk denne dagen; i Nord-Norge
ble en slik besøkende kalt "Juledags-Petter".
26. desember - Annen juledag,
St. Stefans dag, Staffansdagen
Minnedag for martyren Stefanus, som iflg. legenden
var stallgutt hos Herodes, og derfor ble regnet
som hestenes skytshelgen. I hedensk tid het det
at man kunne man jage vekk onde makter med bråk
og larm denne dagen. I hele Norden var det vanlig
med kappritt mellom unge menn, og hestene skulle
løpe seg svette for å beskytte rytteren
mot sykdom.
Kilde: CAPLEX
|
