Merkedager

Merkedagene er en betegnelse på dager da man etter gammel tradisjon måtte gi akt på vær og vind og det som hendte omkring en i naturen, for å ta varsler av det for fremtiden. Disse dagene hadde sine spesielle merker på primstaven, og falt i katolsk tid også ofte sammen med kirkens forskjellige festdager.

30. november - Andresmesse, Anders fisker
Til minne om fiskeren og apostelen Andreas, som ble naglet til et X-formet kors ("andreaskors"). I norsk folketradisjon var primstavmerket et slikt kors, eller en fiskekrok. Dette ble tatt som tegn på at julefisket skulle begynne. Korset ble også tolket som en revesaks, derfor skulle man sette ut revefellene denne dagen.

4. desember - Barbromesse
Til minne om Barbara fra Nikomedia som ifølge legenden ble stengt inne i et tårn eller hule av sin hedenske far og led martyrdøden år 306. I norsk folketradisjon var primstavmerket et kors, et tårn et sverd eller en "B". Denne dagen skulle solen forsvinne og komme tilbake til Lussinatt 13. desember.

6. desember - Nilsmesse, Nikolausdagen
Til minne om biskop Nicolaus fra Lilleasia, død ca. år 350. Det er mange legender om ham; bl.a skal han ha hjulpet en fattig mann med gaver slik at han kunne ha døtrene sine hos seg. Herfra stammer kanskje skikken med å gi gaver på denne kvelden; den har blitt flyttet til 24.-25. desember i Norden og engelsktalende land, men holdes fortsatt i hevd i enkelte land på Kontinentet. I norsk folketradisjon var primstavmerket ofte en bispelue, bispestav eller en "N".

8. desember - Maria unnfangelsesdag
Til minne om Marias unnfangelse uten arvesynd. I norsk folketradisjon viser primstaven et kronet hode eller en bok. Dagen ble også kalt vår frue ventedør, da Maria ventet Kristi fødsel denne dagen. Gravide kunne be til henne denne dagen for å unngå å føde for sent.

9. desember - Anna matris Mariae, Anna røytrauv, pissihose
Til minne om jomfru Marias mor. I norsk folketradisjon var primstavmerket et kvinnehode. Denne dagen var det enkelte steder skikk å begynne bryggingen av juleølet, og i Seljord skulle klesvasken til jul begynne.

10. desember - Judith, for heltinnen i Judiths bok
I norsk folketradisjon het det flere steder at man skulle tilberede malt til juleølet.

13. desember - Lussimesse, lussinatt
Til minne om Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under kristenforfølgelsene i 304. I Norden ble feiringen av lussimesse vanlig først etter reformasjonen, og i folketradadisjonen ble hun ble oppfattet som en del av mørkemaktene, trolig på grunn av navnelikheten med Lucifer. Dagen var noen steder avmerket på primstaven, enten som et bål; hun ble forsøkt brent på bålet, eller som et lys, som henspeiler på betydningen av navnet. Julen tok til denne dagen, og det meste av grovarbeidet skulle være gjort.

17. desember - Lasarusdagen
Til minne om Lasarus, som Jesus vekket opp av graven. Han ble betraktet som dødens overvinner, og ble skytshelgen for de syke. I norsk folketradisjon fikk de gamle og syke spesiell forpleining denne dagen.

21. desember - Tomasmesse I, Tomas brygger
Til minne om apostelen Thomas. I norsk folketradisjon var primstavmerket en tønne, et kors eller en hånd som symbol på den "vantro Thomas". Over hele landet var det tradisjon for at juleølet skulle brygges denne dagen. Man ventet også mildvær, eller "kakelinna".

22. desember - Vintersolhverv
I norsk folketradisjon hadde primstavmerket en sol. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide der noe ble dreid rundt. Heller ikke skulle man ikke bake, da kakene ikke ville feste seg på takkene, og juleølet skulle være ferdig så ikke "solhvervet" kom i.

23. desember - Tollesmesse, lille julaften
Til minne om den islandske biskop Þórlákr Þórhalsson (1133—1193), som ble godtatt som helgen i 1198. Her i landet ble han dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge, og på primstavene kan man finne dagen avmerket som et halvkors. Nordafjells kalles dagen også sjursmesse.

24. desember - Julaften
Dagen er vanligvis ikke avmerket på norske primstaver, siden feiringen av julen tradisjonelt var knyttet til julenatten eller første juledag. Feiringen har røtter i hedensk skikk, der julen var en fest rundt vintersolhverv for å ønske solen velkommen tilbake igjen,

25. desember - Kristmesse, juledag
I norsk tradisjon ble dagen regnet som den viktigste merkedagen i året, og primstaven kunne være merket med drikkehorn, kandelaber, sol eller tønne. Julenatten kunne man få varsler både om fiske, avling, kjærlighet og liv og død. Det ble oppfattet som uoppdragent å gå på besøk denne dagen; i Nord-Norge ble en slik besøkende kalt "Juledags-Petter".

26. desember - Annen juledag, St. Stefans dag, Staffansdagen
Minnedag for martyren Stefanus, som iflg. legenden var stallgutt hos Herodes, og derfor ble regnet som hestenes skytshelgen. I hedensk tid het det at man kunne man jage vekk onde makter med bråk og larm denne dagen. I hele Norden var det vanlig med kappritt mellom unge menn, og hestene skulle løpe seg svette for å beskytte rytteren mot sykdom.


Kilde: CAPLEX