Min barndoms jul

I bestestua hos mormor. Her er jeg 2 1/2 år.

Jeg husker godt julen som barn. Spenningen som satt i kroppen hele dagen; hva ville ligge under treet? Fikk jeg det jeg ønsket meg? Men aller først var det Donald på svensk TV.

Frem til jeg var 4 år bodde jeg hos mormor og morfar i Enebakk. De hadde to stuer. Bestestua sto kald og med lukket dør hele året, men i julen ble varmen satt på, treet ble satt inn og døren sto åpen. Hele dagen! Jeg husker så klart ikke så mye fra den tiden, men det jeg husker aller best var kongerøkelsen som sto ytterst i venstre hjørne på stuebordet. Det luktet så deilig og jeg kunne sitte i evigheter og bare nyte duften. Også englehåret! Det nydelige englehåret som jeg fikk streng beskjed om ikke å røre. Det kunne være farlig for øynene.

Når jeg ble litt større og bodde hjemme hos modern og stefaren min, kan jeg huske kvelder hvor vi gikk ut og kjøpte juletre. På den tiden var ikke hvit jul en sjeldenhet, julen vàr hvit. Sneen dalte ned i store flak. Treet ble satt på terrassen til lille julaften. Da tok vi det inn og pyntet det sammen. Det kunne bli litt "krangling" mellom modern og meg til å begynne med, jeg ville så gjerne sette på lysene, men det fikk jeg bare ikke lov til. Ledningen kunne surre seg sammen i hverandre. Det var hardt å svelge at jeg ikke fikk lov, men det roet seg når jeg fikk henge opp kulene. Også hadde vi massevis med sånne greier hengende som jeg hadde laget på skolen. Så ble kongerøkelsen tent. Den måtte aldri tennes før lille julaften, og for meg var det like stas hver gang.

Resten av lille julaften gikk med til å se på TV. Grevinnen og hovmesteren var en sleger den gang som da. Og så ble selvfølgelig julesokken min hengt opp.

Julaften morgen spratt jeg opp av senga og løp bort til julesokken. Der lå det alltid gaver fra julenissen. Det var som regel en leke og noe godteri. Husker spesielt godt en jul hvor han hadde lagt igjen en nydelig Rødhette-dukke. Så gikk ferden videre inn i stua for å se på gavene under treet. Det var ikke lov å lese merkelappene på gavene! Deretter ble TV'n slått på. Jeg kunne sitte hele dagen og se på alle filmene, og "rosinen i pølsa" var når Donald ble sendt på svensk TV. Når den var ferdig var tiden inne for å skifte og pynte seg. Det luktet jul i huset og jeg visste at nå ville bestemor snart komme.

Når bestemor kom var det tid for å spise middag. Middagen varte i 7 lange og 7 brede og når alle endelig var "overmette", gikk vi inn i fase "vente på gavene enda litt til". For da skulle alt vaskes opp. Åååh, som jeg hatet det. Det var jo så uendelig mye som måtte vaskes opp. Og så skulle kaffen settes på, kakene finnes frem og bordet i stua skulle dekkes. Når endelig alt var ferdig og vi kunne sette oss i stua, skulle kaffen drikkes. Mine øyne hang ved julegavene og jeg ventet og ventet og ventet.... Når gavene endelig kunne deles ut, var det én og én gave. Alle måtte se på når gaven ble åpnet og så måtte vi takke for hver gave (gjerne med en klem).

Her poserer jeg stolt i ny jakke og lue.

Når alle gavene var pakket opp gikk jeg som regel inn på rommet mitt med alt sammen. Kan ikke huske en jul uten at jeg fikk nye tusjer og fargebøker, så jeg satt meg som regel ned med dette. Jeg fikk alltid mye fint til jul. Det kunne være nye skøyter eller ski, akebrett, ny bobledress, støvler, luer og votter. Og glansbilder. Husker en jul hvor det lå gjemt en stooor pakke på kottet. Jeg gikk og tittet på denne nesten hver dag, og lurte fælt når den ikke lå under juletreet. Den ble imidlertid tatt frem når alle gavene var åpnet, og det var et nytt akebrett til meg. Gjett om jeg ble glad? ;-)

Jeg fikk også en del rare ting. Min stefar likte å tulle med meg og kunne gi meg en kokosnøtt eller noe han hentet på rommet mitt. Husker spesielt et år da jeg i 2 uker! gikk og lette etter hårbørsten min. Den fikk jeg innpakket på julaften. Om jeg skulle være så dum å spørre hva jeg fikk til jul, fikk jeg beskjed om at det var en bæsj med rød sløyfe i.

En jul bestemor var hos oss ville hun ta T-banen hjem. Det var kø på taxissentralen og hun ville ikke vente. Stakkars, i tunellen mellom Romsås og Grorud stanset T-banen og min gamle bestemor måtte gå gjennom denne lange tunellen med bæreposer fulle av gaver. Det var en opplevelse hun aldri glemte.

Vel, barndommens jul er over for lenge siden. Nå har jeg mine egne tradisjoner, men minnene vil alltid være der.. :-)