Du
er her: Forside > Om
julen > Andre juledag
Andre
juledag
Med andre juledag gikk feiringen inn i en ny og
mer lettlivet fase. Da var det skikker og gjøremål
som viste at det helligste alvoret var over og
lystighet og lek fikk overta.
Det viktigste som skjedde
var at folk nå begynte å besøke
hverande igjen, og holde åpent hus for slekt
og granner. Deretter gikk det slag i slag med
fest og dans helt til trettende - eller tyvende
dagen.
Enhver som kom innom, bedt eller ubedt, hadde
krav på gjestfrihet og bevertning og måtte
ikke forlate huset uten å bli traktert med
øl, brennevin og mat. Ellers "bar
han jula ut igjen", het det overalt, og det
var en skam for huset. I stor grad artet annendagsgjestingen
seg som omgangsdrikkelag i grannesamfunnet. Naboer
og slektninger ble bedt inn vekselsvis og drakk
jul sammen. Mangesteds gikk husbonden selv i spissen,
forsynte sine sønner og drenger med dram
og dro fra hus til hus.
På denne måten gjorde man opp gammelt
uvennskap, ble det sagt, og søkte forbrødring
for det nye året. Men det endte ikke sjelden
med slagsmål istedet, og gjesten måtte
sjangle hjem med blåveis og spjæret
øye.