Du
er her: Forside > Om
julen > Julebad
Julebad
Når all jobb var unnagjort - både inne
og ute - var det på tide med julebad. Dette
het også å "lauge" seg. Dette
er en skikk som er overlevert fra en fjern fortid,
og den siste i en lang rekke av forberedelser til
jul.
Det var vanlig å bade umiddelbart før
julaften begynte, etter at huset var gjort rent
og sengeklærne renset for utøy, dvs
at de hadde "døytt klædi"
og lagt rent på sengene. På gårdene
sto karet ofte i fjøset eller i ildhuset,
der vannet ble varmet opp i en bryggepanne. Badekaret
var gjerne et stort trekar, en uthult trestamme,
en balje eller en stamp.
Alle skulle vaske seg og skifte klær, og hovedregelen
var at husbonden skulle i stampen først.
Deretter var det husfrua og barna sin tur, og til
slutt tjenestefolket. Alle brukte samme vann, og
det ble ikke skiftet mellom hver vask. Håret
ble som regel vasket for seg, men her ble vannet
skiftet.
Den som gikk sist ut av badstuen, måtte legge
godt på varmen. Det skulle være godt
og varmt en stund slik at de usynlige og de døde
også skulle få anledning til å
ta seg et bad.
Etter at de hadde vært i badstuen eller badekaret
og fått på seg rene klær, fått
seg en dram, en "laugedram", "vaskedram"
eller "laugesup", gikk alle inn i stuen
og hilste vennlig på hverandre med: "Guds
Fred og en Glædelig Jul. Helse og Sundhet
og alt som kjært er", og svaret lød:
"Det samme".
|
For den reiselystne kan
det være praktisk med en reiseguide. Bøkene lister opp reisemålets
topp 10 innen forskjellige kategorier og for forskjellige severdigheter,
f.eks. berømte museer. De inneholder også praktisk informasjon
og oversikt over overnattingssteder.
Det er sikkert mange
du er glad i som vil glede seg stort over en blomsterhilsen.. :o)
