.:. Legg til i favoritter .:. Kontakt .:. Tips en venn .:. Peke til AJ .:. 
 

I N N H O L D

Advent
Alternativ jul
Besøk nissen
Det første julekort
Fargelegging
God jul
Hogg ditt tre
Hva skjer?
Inspirasjon
Julebakst
Juleblomster
Julebøker
Juledikt
Juleevangeliet
Julefilmer
Julefortellinger
Julehus
Julegodterier
Julemarked
Julemat i Europa
Julemat - drikke
Julemusikk
Julens farger
Julens krydder
Juleplanlegger
Julesanger
Juletradisjoner
Juletre
Juleverksted
Julevideoer
Lenker
Lesernes historier
Litt av hvert
Merkedager
Nissebilder
Nissen i kamp
Nyttige tips
Ordtak og sitater
Posten skal frem

Send en hilsen
Sikkerhetsregler

Godt nyttår





.
SHOPPING : BLOMSTER .:. BØKER .:. FILMER .:. MUSIKK .:. KLÆR
Du er her: Forside > Om julen > Julenek

Julenek


Juleneket var ikke først og fremst til småfuglene, men ble satt opp for å verne livsgrunnlaget på gården. Nekene skulle være store og ha rikelig med mat. De måtte henge høyt - enten på et tre eller en oppsatt stake - slik at de var godt synlig for fugler og folk. Det var en skam om man ikke fikk opp nekene i rett tid.

Når neket var på plass gjaldt det å legge merke til hva slags fugler som kom og hvordan de oppførte seg. Om spurv, dompap og tertit kom og flokket seg i neket og var glupske og muntre, varslet det om godt kornår. Om de ikke var så mange, og de spiste lite, varslet det om uår. Det spådde ikke godt om skjæra og andre store fugler kom i neket, så disse ble av noen jaget unna før de fikk satt seg.

Men, man tror nå vel helst at den egentlige bakgrunnen for skikken var at man skulle stelle pent med alt og alle i julen. Da skulle alt som levde ha det godt.

I den senere tid har det blitt vanlig å sette opp neket slik at man kan se småfuglene fra stuevinduet. Der skikken var å ha et band, sto det gjerne på stabburet eller låvebrua. Mer vanlig var to - ett på hver side av den. Hos bedrestilte kunne det henge flere, både over fjøs- og stalldør, foran våningshuset og i frukthagen.

På 1700-tallet raste prester mot skikken som de mente var både syndig og et utslag av overtro.

Dompapen som sitter i neket på postkort og romantiske tegninger blir gjerne regnet som julefugl.



Småfuglene på juleneket
Henrik Wergeland

"Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet."

"En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor."

"Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det."

"Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!"

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full.

 
.  
. Copyright © Anitas julesider 1999 - 2011 .:. Disse sidene er optimalisert for Microsoft Internet Explorer
. .