Du
er her: Forside > Om
julen > Lussi/Lussinatt/Lucia
Lussi/Lussinatt/Lucia
Lussi-natta er tolvte natta før jul og man
regnet den for den dårligste og lengste natta.
Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden
med Lussinatt. De underjordiske og alt trollpakk
var på vandring fra denne dagen og frem til
jul. Lussi, en fryktet trollkvinne, drev denne natten
sitt spill.
Tresking og spinning skulle da være unnagjort
og baking og brygging skulle være igang. Det
er i den forbindelse at Lussi opptrer som et slags
arbeidstilsyn som kontrollerer at fristene overholdes.
Hun kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga
i eldhuset og smakte på juleølet. På
julaften ropte hun ned i skorsteinspipa:
"Ikkje brygge,
ikkje baka,
ikkje store elden på grua hava,
før så går leiven itu,
hella i sju, bakstetrauet i femten bitar."
Alt måtte være ferdig, og oppdaget hun
at dette ikke ble respektert, rev hun ned den øverste
delen av pipa og slo i stykker alt som fantes på
skorsteinen.
Nattens lengde førte til at dyrene bet tre
ganger i båndet, snakket med hverandre og
sa:
"Lussinatta e lang", sa kua.
"Ho e som to", svarte væren.
"Fanden fare at ho er", sa geita.
De ga derfor dyrene noe ekstra å spise.
Omkring 1930 dukker de første Luciaprosesjoner
i Stockholmsgatene opp. Det var med lyspinner og
terner. Vår norske Lussi er altså ikke
identisk med den svenske lyspiken, Lucia, men Luciatoget
ble så populært at det spredte seg til
store deler av verden, også Norge.
I den gamle nordiske folketroen var det vanlig at
den eldste datteren i huset gikk "lusseferd"
for å jage bort de onde maktene som herjet
på gården, og beskytte folkene i det
nye året. Hun stanset ved alle hushjørner
og sang:
"Lussinotte
lange
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange
Lussinotte lange."
Var
skikken at "lusseferden" også
skulle gå inn i fjøs og stall, sang
hun:
"Lussinotte
lange
intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive barsk og trinn og feit.
Hellige moder, gode Christ
fra fra døds og djevels list.
Intet være bange
Lussinotte lange."
Endelig
ble ferden avsluttet med at datteren sa: "Guds
fred over husbond, matmor og fe!"
Noen steder kune også Luciadagen fungere
som et orakel. En giftelysten ung kvinne kunne
stille seg foran speilet å si følgende
vers:
"Lucia,
den blide
skal fly meg at vide
hvis navn jeg skal bære,
hvis dug jeg skal brede,
hvis seng jeg skal rede,
hvis barn jeg skal have,
hvis arm jeg skal sove i."
Den
første mannen hun møtte etter denne
dagen og dette verset, skulle bli hennes ektemann.
De fleste forbinder nok Lucia med en kvinne som
led martyrdøden på Siracusa i 303.
Da hun skulle brennes på bålet holdt
hun en lysende lampe i hendene, og derav ble hun
trolig lyspiken.
Visste
du at..
Lucia-sangen opprinnelig er en barkarole?
En båtsang som er skrevet
og komponert av Theodoro Cottrau
rundt år 1850. Santa Lucia
i den italienske teksten henviser
til en fiskerlandsby, ikke til helgenen.
Sangen ble oversatt til svensk på
1920-tallet. |
|
|